Tuesday, September 07, 2004

Norske ziner

Fanzine kommer fra de mange science fiction magasinene som ble kopiert opp på stensilmaskiner, heftet sammen og solgt i små opplag uten annen finansiell oppbacking enn hva lommeboken inneholdt til enhver tid. Disse første fanzinene kom i USA på tidlig 20 tallet. De inneholdt svært lite og oftest ikke noe musikk relatert innhold. Bladene gikk under betegnelsen fantasy magazines som raskt ble forkortet til fanziner. I Norge hadde vi noen hundre prototyper under andre verdenskrig i form av stensil aviser, eller motstandsaviser. Bare en av disse motstandsavisene hadde noe skikkelig trykkeri trykk (i motsetning til i Danmark hvor stort sett alle ble trykket i trykkerier under krigen). Disse inneholdt motstands stoff og nyheter fra London.

Etter dette er det ganske stilt i Norge før det på 60 tallet dukker opp noen sci-fi inspirerte ziner. Utpå 70 tallet begynner noen av disse å ha så mye musikkstoff at de i allefall kan kalles blandings ziner. Deije shits er et typisk slikt eksempel. Side om side med reportasjer fra utflippete turer til fjerne østen med tilhørende rørende historier, finner man de første spede kassett anmeldelser og artikler om Captain Beefheart og Zappa. Litt på sidelinjen vokste det anti-autoritære undergrundsmagasinet Gateavisa fra å være en politisk zine til å bli mere blandingsorientert med større musikk innslag fra midten av 70 til midten av 80 tallet. Etter en kort periode som pocket periodikaen Glasnost, har Gateavisa i de seneste årene bestått som gateinteligensians organ. Deres åpenhet for pønk må ikke glemmes også deres zine anmeldelser, som var avgjørende for spredningen av pønken utover i Narvesen-Norge.

I denne artikkelen skal jeg i hovedsak se nærmere på punk zinene. Den første sådanne i Norge er uten tvil Rockefilla i Trondheim. Asfaltfilla var Trondheims ledende (og eneste ?) anarkist zine midt på 70 tallet. Den utkom med ett nummer i årene 74, 75 og 76 før den ble nedlagt høsten 76. Asfaltfilla økte sitt innhold om kunst og musikk mer og mer, uten at den kan kalles en musikk fanzine. Folk fra dette miljøet (Åge Utnes og Andre Lister m.fl.) startet så Rockefilla, som dermed er den eldste Norske punk fanzine. I starten meget konsentrert om amerikansk punk, men med mer og mer norsk og europeisk stoff ettersom som også punken kom til Norge. Første nummer av Rockefilla utkom i desember 76. Den holdt på t.o.m. dobbeltnr 7-8 som kom ut våren 78. Senere har flere av disse levert stoff til andre ziner og gitt ut egne ziner som f.eks. Ztrizpiker og Nye oppstøt.

Rundt 78 og 79 utkom det en rekke norske mer eller mindre punk ziner. Felles for bortimot alle var deres hengivenhet til engelsk punk. Denne nesten ensidige dekningen av hva som skjedde i London og Manchester dekket over hva som skjedde i Frankrike og ikke minst i USA. I tillegg var zinene flinke til å skrive om norske band. Dette førte til at band som ble ignorert av riksmusikk pressen kunne opparbeide seg en tilhengerskare. Fra denne tiden huskes nok 666, 79-kriser, City Rockers som av de bedre, men det var mange og de fleste hadde slående likheter med den engelske punkens flaggskip Sniffin Glue. Lurvete layout og hengivne journalister.

Rett over i 80 årene begynte Nye oppstøt å komme ut. Det skulle bli 13 nr i alt. De dekket i utgangspunktet Trondheim, men fikk raskt inn stoff både fra Oslo og NordNorge. Gakk ble den første skikkelige proffe fanzinen innenfor punken i NordNorge som ga ut noenlunde regelmessig. På samme tid fortsatte de fleste zinene med en standard som hadde vært vanlig til da. Noen få fyrtårn utpekte seg riktignok. Spesielt de zinene som orienterte seg litt vekk fra pønken, mot det mer eksperimentelle og new wave. Av de sistnevnte er nok spesielt Zink, Go lyden og Kitsch flaggskipene, mens en rekke andre leverte svært bra ziner. Ansa, Angelic Times, Requiem og en rekke andre startet som svært punk orientert men utvidet stoff området raskt. Noe som også dukket opp en kort periode på 80 tallet var at noen ga ut gratis fanziner med svært få sider under en engangstittel.

Musikkavisen Puls utga som nr 10B i 1982 noe som ble kalt samlezine, og var en samling av artikler fra forskjellige fanzineutgivere. Flere av de mere rendyrkete og anti autoritære zine makerne boikottet samlezina, men de fleste av de mest aktive deltok. Således kan den sees på som et ganske vellykket prosjekt. Her var mange punk og punk relaterte ziner representert.

Utover 80 tallet forsvant de fleste zinene. Det ble mer og mer vanlig med ett eller i heldigste fall to utgaver før man la opp. Men noen unntak var det. Sjokk og Knall var bortimot rendyrkete punk ziner med høy standard både på layout, trykking og innhold. Etter hvert kom den mere allround orienterte Absolute musique. Sistnevnte regnes av mange som grunnsteinen til det som ble Norsk RockeForbunds magazine, Rock furore. Samtidig økte antall ziner som spesialiserte seg på andre musikk stiler. Det hadde vært slike hele tiden, men fra 78 til ca midt på 80 tallet var det punk zinene som dominerte.

Selv om Blitz ga ut Smørsyra i mange år er musikken underlagt det politiske stoffet og dermed kommer den nok ikke inn under punk zine begrepet (i ett snevert musikalsk begrep). Utpå 90 tallet begynte derimot en ny trend å dukke opp i form av mer eller mindre straight edge orienterte fanziner. De inneholdt gjerne i tillegg til musikk lengre politisk orienterte artikler om vegetarianisme, anti-rus etc. Dette var temaer som i svært liten grad hadde vært omtalt i tidligere tiders norske ziner. Også disse var preget av få nummer og raske redaksjonskifter. Flere av redaktørene dukket opp i nye fanziner. Felles for de alle (nesten) var inntoget av pc og dermed bedre layout og ditto bedre trykk.

Utover siste halvdel av 90 tallet dukker fler og fler musikk ziner opp som rent nettbaserte løsninger. De fleste av disse gikk inn etter kort periode eller skiftet navn og lay out og redaksjon og det meste egentlig. I dag finnes det en rekke slike, for linker se link samlingen nederst i denne artikkelen.

Det er nå i etterpåklokskapens lys nærmest merkverdig hvor lite politisk stoff punk zinene fra 78 til og med 80 tallet inneholdt. Noen unntak er det alltids, men de er få og sporadisk. Noen gjengangere er dikt og tegneserier i tillegg til musikk. For samlere er det verdt å merke seg at det ikke finnes noen skikkelig index over norske musikk fanziner, men det jobbes med saken.

Linker av interesse; #1 #2 #3 #4 #5 #6 #7 #8 #9 #10 #11 #12 #13 #14 ">#15

Av Tore Stemland

Artikkelen sto opprinnelig på trykk i cd-r zinen Æ VEIT DA FAEN Æ #1 (august 2004). Denne versjonen er bearbeidet, utvidet og tillagt linker.

2 comments:

Anonymous said...

ma sjekke:)

Anonymous said...

Ja, sannsynligvis sa det er