City slangzine #2-2007

Endelig ett nytt nr fra en av de ledende zinene i Norge. City slangzine har på kort tid etablert seg med sin nydelige layout og kvalitetstrykk på de 52 A4 svart/hvitt sidene. Innholdet denne gang er bl.a. intervjuer med NOFX, Death Is Not Glamourous, NoMeansNo, Vibeke Saugstad, Dropkick Murpheys, Ronny Pøbel, Blood Brothers og mange flere. I tillegg får man artikkel om at Mistlur har gjenutgitt Ebba grön sine album, plate og konsert anm. og tegneserie.

Dette nr er hakket bedre enn forrige da det er flere intervjuer og man har tydeligvis vært litt strengere på hvilke spørsmål og svar man har latt slippe igjennom til trykksverten. Kort og brutalt så er dette obligatorisk lektyre for alle som har ett fnugg av interesse som kan spores tilbake til pønk. Får du ikke tak i denne på ditt lokale vinylasyl så bestill den direkte her.

Av Tore Stemland

Hold kjæft?

Med Hold kjæft? Har Barbro Abrahamsen debutert som zinemaker og det med et nr som kun er om hva eller hvordan man lager en zine. Litt historikk og litt mer analysering. Kunne kanskje vært litt lenger (hvilke ziner er lange nok? Ingen selvsagt). Skikkelig bra layout i god gammeldags klipp og lim stil. Til sammen 12 A5 svart/hvitt sider man må ha med seg om man vil vite hva zine er og ikke minst hvorfor ALLE burde lage akkurat sin egen zine. Utgitt i kun 25 eksemplarer så denne er nok utsolgt før Bodø HardCore Festival er over. Det er litt synd, men det er også litt av sjarmen med ziner. Små opplag og er ferskvare som man kan lese på nytt igjen om noen år når man finner den i en eske bortgjemt i ett skap og vil helt sikkert være like aktuell da.

av Tore Stemland

Sjølstyrt liv #4

Igjennom samtlige 52 sider av denne A5 svart/hvitt trykk zinen er man sulten på mat. Dette nummeret handler om mat og andre ziner i all hovedsak. Må bare innrømme at alle vegan og vegetar oppskriftene fikk meg til å glemme Ingrid Espelid Hovig og TV2 Wenche, dette var saker. Innimellom får man servert fine og godt gjennomtenkte intervjuer med Rasmus, om hvordan det er å vokse opp som pønker på bygda og med en av de sentrale bakmennene innen motkulturen i skjæringspunktert mot kommersialismen, Jan Martin Jensen. Flere korte intervjuer med zine makere og Bodøs zinehistorie. Innholdet og layout går hånd i hanske og er så proft og så dagsaktuelt og så til de grader en oppskrift i å hvordan ta over ditt eget liv at absolutt alle burde lese denne zinen. Om ikke annet for å bli sulten… Bestill det her.

Av Tore Stemland

Feedback #6/Programhefte for BHCF #10

I det seneste nr av Feedback #6 har de gjort noen grunnleggende forandringer. Først og fremst er fanzinen nå doblet i sideantall til 48 sider. Deretter er format lagt om fra A5 til 20x21 cm. I dette nr er det mulig å lese seg inn mot midten fra begge sidene. På den ene siden får vi ett tradisjonelt Feedback og starter man i andre enden får vi programheftet til Bodø HC fest. I midten ligger det ikke mindre enn to forskjellige CDer. En med Käthe Kollwitz og en samler med bidrag fra artister og band som skal opptre på festivalen. Alt dette for kun 40,- kr.

Layoutmessig er det stilsikkert med akkurat nok luft til at man lekende lett kan fordøye hvert ord som er sirlig nedfelt på papiret (reprodusert papir selvfølgelig). Av Feedback innholdet får man intervjuer med Hallstein Sandvin, Quiritatio, Käthe Kollwitz og partiet Rødts ferske bystyremedlem i Bodø; Andreas Tymi Gabrielsen, i tillegg til en artikkel om The Smiths sitt album ”Meat Is Murder” og anmeldelser av konserter, plater og Trygve Mathiesens ”pønk bibel”.

I programdelen finner man korte og informative biografier om de aller fleste artistene på festivalen i tillegg til logistikk info, kort og brutal oppsummering av de ni første episodene av BHCF, informasjon om programmet på Bajongs filmklubb samt anm./omtale av zinen Sjølstyrt liv #4 og filmen alle venter på, Bodø Hardcore Festival dokumentaren. At i alt er hele zinen/programmet informativt, stort sett godt skrevet og verdt mye mer enn de 40 kr de tar. Kjøp det og gled deg selv og deretter redaksjonen som gjør en slik fabelaktig jobb. Denne fanzinen er så proff at fra og med neste anm må jeg nok kalle det ett magasin.

Med Feedback #6/BHCF programheftet finner man to CD plater. En med Käthe kollwitz alene og en samler med noen av artistene under årets festival. Første først. KK leverer sin episk tunge metal med enkelte pønka innslag i landskap som selv My Dying Bride og Tool ville ha hatt betenkeligheter med å trå i. Det er så mørkt og dystert at selv den beste skrekkfilm ikke er god nok til å beskrive hvor genialt og brutalt på en innsmygende måte som får en garvet anmelder til å få frysninger av. Hvis ikke KK spiller på neste Inferno festival har bookinggruppa ikke gjort hjemmeleksa si. Next big thing, bann på det.

Samleren åpner med Bodøs nye konsertyndlinger, Sinnsyk Ugle, hvor de leverer enn helt grei live versjon av sin ”hit” låt ”Pistola”. Koselig åpning som roes ned av Laura med åpningslåten på deres nye EP, les mer om den her. Dette er klangbasert pop av den intrikate sorten som trenger noen lyttinger før den setter seg men derifra og ut er du fanget. Lekker pop rett og slett. Manna i en saftig dub versjon av ”Røbban & Døbban” hvor gjestevokalist Jørg-1 får briljere. Låten er inkludert på den kommende dub platen og over godt for den utgivelsen. Jimbo Jones leverer ”Ufo 666” som klokker inn tett under minuttet og er skikkelig skitten pønk man må tilbake til det glade 80 tallet for å finne noe som kan overgås av dette. Rapper vilt fra Napalm Death, MDC og dets like og kommer fra ranet med stil og skyhøye forventninger for deres kommende album. Magnus Eliassen leverer nydelig pop som det bare ikke går an å misslike. Det er så stilsikkert og lekkert og vakkert at man lar seg rive med. Joddski har ”Ting på gang” med en reggae låt som har en tekst om hverdagsstress for de som røyker litt mer enn Peterøes nr 3, hvis du førstår ka æ mein. PLX-15 leverer enn knallhard og konge versjon av ”Midnattsbarn”, også kjent som pønke, pønke, pønke. Vokalist Remi er usedvanlig aggressiv og leverer en versjon som faktisk overgår studioversjonen. Raggabalder fortsetter der Joddskia leina slapp. Litt mer dancehallrytme og litt mer catchy og med en litt vel tøff i tryne tekst til å appellere til gud og hvermann. Platen avsluttes med en uutgitt låt av og med The Spectacle, som de aldri rakk å spille live før de ble oppløst. Synd for den er en potensiell klassiker. Vokalprestasjon på sammenbruddets rand, musikalsk noe mer ordinær HC enn bandet var mot slutten av karrieren, men dette er Spactacle og det er evig nok. Om ikke annet så kjøp programheftet for denne platen for her leverer Joddski, PLX-15 og Spectacle musikalske høydare du ikke vil leve uten.

Av Tore Stemland

Tre grep om sannheten

Trygve Mathiesen – Tre grep og sannheten. Norsk punk 1977-1980 (Vega forlag ISBN 978-82-8211-002-0) bok 27 sept 2007

Dette er 348 sider du ikke kan gå glipp av hvis du er interessert i Norsk musikkhistorie, rett og slett. Dette er ikke bare historien om pønkens inntog i Norge og dets første leveår her, det er også en stemningsrapport om Norsk rock i tidsrommet 1977-80, eller rettere sagt mangelen på rock. Boken er en tidsreise i konflikter, utgivelser og en ny vår for rocken i Norge, som i løpet av 70 årene hadde dødd helt ut, med noen få unntak i fra Trønderrockerne.

Boken er bygd opp igjennom at man ser nærmere på hva som skjedde i all hovedsak i Trondheim og Oslo år for år, men med etterkapitler i andre halvdel hvor man raskt får innblikk i hva som skjedde i resten av landet. kappitler om fanzine og vinyl utgivelser er med å gjøre boken til en nødvendighet for alle som vil vite røttene til 90% av dagens rock artister. Historien blir framstilt med innlevelse, samtidig som teksten krydderes av foto, avisutklipp og sitater. Det hele i en mer stilsikker utførelse som ligner en krysning av Jamie Reids illustrasjoner for Sex Pistols og de mer layout beviste fanzinene.

I det hele er dette en meget grundig bok som alle som interesserer seg for Norsk rock burde ha i bokhyllen, etter at den er lest fra perm til perm. For de helt spesielt interesserte så er det noen få ting man savner, og det er slike ting som en nærmere presentasjon av de få kassett utgivelsene fra tidsperioden. Likeså en nærmere gjennomgang og tydeliggjøring av forskjellen på Amerikansk pønk og den Engelske pønken som kom for alvor i 1977. Nå finnes det betydelig litteratur om dette på engelsk, men sett i ett norsk perspektiv hadde vært spennende. Nå lider ikke boken på noe vis under mangelen på disse så det er forståelig at Mathiesen har satt punktum der han har gjort det.

Noen linker av interesse; #1 #2 #3 #4 #5 #6 #7 #8 #9 #10 #11 #12 #13 #14

Av Tore Stemland

City slangzine #1-2007

Dette er og blir Norges flaggskipzine. Proff til fingerspissene, meget smakfull lay out, lange gode intervjuer/artikler og krydderet med litt av hvert av småting. Flere sider med plateanmeldelser. I dette nr (som er deres tredje) så kan man lese intervju med Time Again, Amulet, Arturo Vega (mannen bak Ramones logoen), Pirate Love m.fl. Man kan også lese i Trashcan Darlings turnedagbok og få en litt alternativ festivalguide. Litt tegneserie, konsertanmeldelse, quiz og om Alex Cox sin film ”Sid & Nancy”. Det eneste jeg savner er zine anmeldelser og at ikke City slang kommer ut oftere. Kan ikke få anbefalt denne zinen nok. Koster 30,- fra cityslang_@hotmail.com.

Tore Stemland

UFFA 1981 – 2006

UFFA 1981 – 2006. Alternativ ungdomskultur i Trondheim av Morten Haugdal (Tapir) Bok 2006


For å ha det sagt først som sist, denne boken er en fryd å lese. Den er også en tidsmaskin som man bla i å se på bildene og illustrasjonene. Alt gjort på en smakfull og inkluderende måte. Man blir engasjert i et miljø man kanskje aldri har hørt om, langt mindre vært en del av. Anbefaler alle å først bla igjennom boken å få inn stemningen med å studere bildene og se litt nærmere på illustrasjonene for deretter å lese teksten. På det viset kommer man inn i et univers som for mange er lukket og skremmende.

Boken er lettlest, samtidig som den er analytisk og grundig i sin historiske framstilling av et alternativt miljø som fortsatt eksisterer den dag i dag. UFFA hadde 25 års jubileum i nov 2006 med en hel uke med konserter. Bilder fra åpningen av jubileumsuken er det siste vi får se i boken. Dette er en bok som bør leses av alle som er opptatt av kultur, musikk, ungdom, opprør,….i det hele tatt alle som vil vite hvordan livet i Norge arter seg for den/de som setter seg utenfor 9 til 4 jaget og tenker litt mer på fellesskapet enn å få seg dyr bil og hytte på landet.

Boken er rik på kildehenvisninger, noe som gjør den svært godt egnet til litteratur i akademiske studier innen såvel historie og statsvitenskap så vel som i sosiologi og sosialantropologi. Haugdal føyer seg inn i en ny akademisk tradisjon som for eksempel Per Solvang før han har maktet, nemlig å skrive på en måte som både Jørgen hattemaker og kong Salamon kan forstå å ha utbytte av. Det gjør at boken en ekstra dimensjon i seg som flere burde forsøke å etterkomme.

UFFA boken er en fortelling om godt og vondt, om kamelsluking og konflikter, men mest av alt om samhold som tåler å bli utfordret av storsamfunnet. Som rir stormen av gang på gang og som møter motgang med aksjoner. UFFA vil ikke la seg bli en kommunalt styrt ungdomsklubb, det er et alternativt nettverk sentrert rundt ett bygg i Trondheim. Med det som utgangspunkt er mulighetene flere enn begrensningene. Når folk fra miljøet aksjonerer gjør de det gjerne på måter som samfunnet rundt dem oppfatter som aggressive og ”unødvendige”. Dermed er mange av aksjonene sentrale i boken.

Men mest av alt er UFFA kjent for sine konserter og band. Musikken får da også råde i store deler av boken. Som musikkhistoriker er boken et unikum. Den har en masse bilder, historier og oversikter som gjør at nok en liten flik av det som kan kalles Norges musikkliv blir dokumentert for ettertiden. Hva hadde vel Motorpsycho, Angor wat, Jimbo Jones og alle de andre fantastiske bandene fra Trondheim vært uten UFFA? At Dumdum Boys tok seg en aften som Wannskrækk og spilte gamle punk klassikere i lag med nesten like legendariske Liliedugg på den før nevnte jubileumskonserten viser at UFFA har betydd/betyr mye også for ”gammelkara”. At UFFA betyr mye for mange, det klarer denne boken på en særdeles fortreffelig måte å få fram. Sjelden er det en slik fryd å lese en bok om et miljø man ikke tilhører selv.
(Liliedugg å UFFA. foto; Tore Stemland)
Mye ros men jeg har bare notert noen få negative ting som i sin tur er av så minimal betydning at det må nok være kun flisespikkere som ikke lar seg imponere av Haugdals arbeid. La oss nå håpe at denne boken setter standarden og at det om litt kommer like gode bøker om Blitz og andre alternative miljøer i Norge. Det fortjener miljøene og det vil for alvor bane vei for en større forståelse for hvorfor Norge trenger slike alternativ miljøer.

Boken er i normal distribusjon slik at stort sett ale bokhandlere bør ha den for salg. De har i allefall mulighet til å bestille den inn. Eller du kan kjøpe den direkte fra forlaget her.

Andre linker av interesse; #1 #2 #3 #4

Av Tore Stemland